søndag 24. oktober 2010

Sånn er det å gjøre mest mulig på minst mulig tid!

Alle har vel hørt "ordtaket" som ofte brukes på fridager: -Jeg skal gjøre minst mulig, på mest mulig tid!
Jeg har nå løpt rundt med tanken i hode om å gjøre mest mulig, på minst mulig tid! Uka har vært utfordrende, spennende, koselig, trist og framfor alt... veldig veldig hektisk!

Mandag kjørte Steffen, Emil og jeg til gjenvinninga med søppel. Det ble et stort hengerlass med alt fra madrasser og saccosekker, til stuebord og klær!
Rett etter vi hadde gjort dette, møtte jeg Benedicte hos veterinæren. Hunden hennes, Ludvik, var veldig syk. Han blødde ut av rumpa og hadde blitt skikkelig tynn. De tok røntgenbilde av magen, og trodde noe potetformet lå å sperret i tarmen. De skulle så til Gjøvik dagen etter for evt. operasjon.
Tirsdag og onsdag var jeg hos pappa til ca klokka 16 og 17. Marthe Mari og jeg vasket så si resten av huset, som vi begynte med forrige uke. Etter det var det hjem å pakke og vaske mer. Hele spisestua er fylt opp av pappasker nå.. Det kommer nesten ikke lys inn gjennom vinduet... Så det er jo på en måte, bra. Det betyr at jeg faktisk har fått gjort litt;) Men huff, så rotete!


Ludvik kunne ikke opereres tirsdag fordi han måtte ligge med intravenøst og var for syk for operasjon. Onsdag var han i ganske bra form, så da skulle han opereres torsdag.
Torsdag kom og Ludvik ble operert, så sendt hjem for å slappe av. De hadde ikke funnet noen grunn til hverken alt blodet som kom ut av rumpa, og heller ikke funnet noe i tarmen. De mente han kanskje hadde fått i seg rottegift, så han ble behandlet for det. Utpå kvelden kontaktet Benedicte meg og turen bar i hui og hast til Ilseng. Hun fikk låne telefon og ringte veterinæren på Gjøvik. De fikk beskjed om å komme med en gang, men stakkars Ludvik, som var så sterk, måtte gi tapt. Han døde hjemme i stua med matmor og matfar ved sin side.

Man vet kanskje ikke hva man skal si når sånt skjer og man havner midt oppi det..
Men jeg sa.. at i en slik situasjon, trenger man ikke si noe..
En god klem var bedre.

Hele fredag fløy bort i hest! Stine Elise kom etter jeg hadde spist frokost, og vi skravla litt mens vi pussa hesta. Sala opp og la ut på tur. Det var ganske kaldt så vi hadde varmedress begge to ;) Vi red vel nesten ei mil før vi var hjemme igjen, så red vi litt neppå jordet. Vi sala av og stod å pussa og spiste gulerøtter nesten en time!

Resten av fredag, samt hele lørdag har jeg drivi på her hjemme.. Og det synes! Nakent på veggene og rot over alt! I dag har vi faktisk bare tatt livet med ro.. og vaska klær;) hehe.. Klokka fire var det bursdag hos Steffen's mamma. Så ringte en mann fra Løten og hadde lyst til å hilse på Gizmo. Han kom hit klokka 19:00, og han var kjempe hyggelig! Han hadde hatt 7 schæfere før, og virket veldig flink med hunder. Gizmo hoppa inn i bilen og ble med mannen hjem :-) Lykke til Gizmo!



tirsdag 19. oktober 2010

Her er Melvin Zoot!

Melvin Zoot, etter min Fresia Zoot, vinner. Og for en fart!
Følg linken under bildet.


[Fresia Zoot]

https://www.rikstoto.no/RikstotoDirekte/RDsisteuke/?autoStart=true&vodData=t%3ARace%7Crdk%3ADR_NR_2010-10-19%7Crn%3A3

fredag 8. oktober 2010

Rom nr. 1

I dag har min søster vært snill å holdt meg med selskap og hjulpet meg med å begynne på rom nr. 1. Dette rommet er egentlig ikke veldig stort, men ting var stablet helt oppunder taket! Målet for dagen er å lage 3 hauer;
*Kastes
*Lagres
*Ta med

Haugen som skal kastes har allerede vokst seg skikkelig stor og fin!

Slik ser gangen i 2 etg. ut nå, ønsk meg lykke til!

onsdag 6. oktober 2010

3 gladnyheter på èn uke!

I løpet av den siste uka har livet vårt forandret seg drastisk.
*Gladnyhet nr. 1 !
* I går var Busie-Kin og jeg hos veterinæren igjen. Hu ble bedøva ned og hadde slark på en hel cm i hvert kne. Leddbånd i begge kne var av. Dette er som du kanskje skjønner ikke en gladnyhet. Men jeg fikk sjokk da jeg hørte om behandling. Dette fikk jeg beskjed om sist; Hvis ikke overbelastning i v. kne var borte anbefalte han avliving. Hvis det var borte kunne hun operere h. kne.

Nå var jo resultatet at det var av i begge knea og så kom faktisk gladmeldinga! Busie-Kin slipper operasjon og avliving pga en ikke så veldig kjent metode. Hun ble i går barbert og fikk 1 sprøyte i hvert kne. 6 desember skal vi tilbake og ta sprøyte nr 2.. Denne sprøyta hjelper leddbåndet å gro av seg selv, og vi må gå 1 km hver dag slik at det ikke blir forkalkninger. Veterinæren fortalte også at de fleste veterinærklinikker ikke bruker dette da det er syyykt billig, og de fleste er ute etter å få inn mest mulig penger. Busie-Kin kan risikere å være 100% frisk etter 2 sprøyter, men i de fleste tilfeller trenger man 3 behandlinger. Jeg fikk også hilse på en Rottweiler som hadde gjennomgått samme behandling og eieren var storfornøyd! -"Han var ikke engang så aktiv som valp, som han er nå" var det han fortalte meg. Veterinæren sa også at hun kommer til å bli helt frisk, til og med bedre enn før! Så det var Busi-Kin's gladnyhet!


*Gladnyhet nr. 2!
*Vi vant 15 000 kr på tipping forrige uke;D


*Gladnyhet nr. 3!
*På mandag søkte Steffen på skole.. I stavanger... han fikk vite at søknaden hadde max 2 dager behandlingstid. Svaret skulle komme i posten i dag. Jeg kjørte Steffen på jobb og når jeg kom hjem lå brevet i postkassa. Han kom inn!.. Det dreier seg om et kurs i Bore- og Brønnteknikk, hvor han har mulighet til å tjene godt når han er ferdig! Emil har også søkt, og kom inn. Kurset starter 03. Januar 2011, hvilket betyr at vi flytter alt i desember!!!!! Jeg har tusen ting som skal gjøres! Hesten må ut på fôr, gjerdet må dras opp, fôret må vekk, vi må rydde og vaske og kaste masse! Vi må også finne lagerplass til det vi ikke skal ha med, et sted å bo i Stavanger, deltidsjobber til alle 3 og Gizmo MÅ få et nytt hjem, ellers må han avlives.. Kjenner det kribler i magen, litt fordi det er skummelt å bryte opp slik og dra hundrå-snørrå-førti mil til et ukjent sted der vi kjenner INGEN! Og litt fordi det blir rett og slett en skikkelig opplevelse å kommer utafor "bygrensa" til Brumunddal. Mulig jeg finner meg selv og virkelig finner ut hva jeg vil med resten av livet! Jeg gleder meg til denne spennende reisen som min kjære og jeg og våre 3 hunder begynner på nå... Håper dere vil følge meg på veien videre i dette ukjente.